Rask videogjennomgang av NordicHighs infrarøde saunateppe.

Forskning på infrarød sauna og infrarødt lys

Badstue er blant de få velværevanene som faktisk har et forskningsgrunnlag av en viss størrelse. Men grunnlaget er ujevnt fordelt: tradisjonell badstue er langt bedre undersøkt enn infrarød, og infrarød varme er bedre forstått enn infrarødt lys. Her går vi gjennom hva som er undersøkt, hva studiene peker mot, og hva vi fortsatt ikke vet.

Hva er undersøkt?

Forskningen deler seg i tre spor.

Tradisjonell badstue. Best undersøkt, særlig gjennom finske befolkningsstudier som har fulgt tusenvis av menn over flere tiår. De peker mot en sammenheng mellom hyppig badstuebruk og lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Infrarød sauna. Langt færre studier, og de fleste er små. Mye av det som finnes, undersøker kortvarige effekter på blodtrykk, puls og opplevd velvære.

Infrarødt lys. Et eget felt, kalt fotobiomodulasjon, som handler om lys i rødt og nær infrarødt område snarere enn om varme. Her er hud og muskulær restitusjon det mest undersøkte.

De tre blandes ofte sammen i markedsføringen. Et funn fra en finsk badstuestudie brukes til å selge et saunateppe, selv om varmekilden, temperaturen og eksponeringen er helt ulik.

Studier på blodsirkulasjon

Dette er den best forståtte effekten, og den er ukontroversiell.

Når kroppen varmes, utvider blodårene seg for å avgi varme gjennom huden. Blodgjennomstrømningen i det oppvarmede området øker målbart, og hjertefrekvensen stiger moderat. Effekten er den samme uansett om varmen kommer fra varm luft eller fra infrarød stråling.

Enkelte studier har undersøkt om gjentatt varmeeksponering over uker gir en varig effekt på blodtrykk og karfunksjon. Resultatene peker i positiv retning, men studiene er små, og deltakerne er ofte allerede friske og aktive.

Det som kan sies med rimelighet: varme øker sirkulasjonen mens du er varm, og kanskje en stund etterpå. Det som ikke kan sies: at det behandler hjerte- og karsykdom.

Studier på muskler og restitusjon

Her finnes det et rimelig antall studier, særlig på lysterapi.

Undersøkelsene ser på om varme eller lysbehandling etter hard trening påvirker hvor støl man blir og hvor raskt muskelfunksjonen kommer tilbake. Funnene peker mot en moderat effekt.

Mekanismen er enkel for varmens del: varmt muskelvev er mykere og mer ettergivende enn kaldt, og økt sirkulasjon transporterer avfallsstoffer raskere bort. Det er fysiologi, ikke påstand.

For lysets del er mekanismen mer omdiskutert. Den handler om et enzym i cellenes mitokondrier som absorberer lys i rødt og nær infrarødt område. Det er godt vist i laboratorium. Hvor mye det betyr for et menneske under en lampe, er mindre klart.

Hva vet vi ikke?

Fire ting er verdt å være tydelig på.

Avgiftning. Påstanden om at svetting fjerner giftstoffer fra kroppen, er den mest brukte i markedsføringen og den dårligst underbygde. Svette består i all hovedsak av vann og salter. Lever og nyrer står for avgiftningen.

Vekttap. Vekten faller etter en økt fordi du har mistet væske. Den kommer tilbake når du drikker.

Hormonbalanse. Det finnes studier som har målt hormonelle endringer under varmeeksponering, men å oversette det til en helsegevinst er et stort sprang.

Overføringsverdi. De finske badstuestudiene er observasjonsstudier. De viser sammenheng, ikke årsak, og de er gjort på tradisjonell badstue med langt høyere temperatur enn infrarød.

Hvordan lese forskning på feltet

Tre spørsmål avslører det meste:

• Hvor mange deltok? Under femti bør leses som en tendens, ikke som et funn
• Hvem finansierte? Produsentfinansierte studier er ikke ugyldige, men de bør leses med samme skepsis som en pressemelding
• Hva ble undersøkt? Tradisjonell badstue, infrarød sauna og lysterapi er tre forskjellige ting

Den mest ærlige oppsummeringen er at varme gjør noe reelt med sirkulasjon og muskulatur, at det oppleves godt, og at de store helsepåstandene fortsatt mangler dekning.

Vil du prøve fjern infrarød varme hjemme, er et infrarødt saunateppe den enkleste inngangen, og den som krever minst av boligen.

Hvem bør være forsiktig?

Gravide, personer med hjerte- og karsykdom, og personer som bruker medisiner som påvirker kroppens temperaturregulering, bør snakke med lege før de begynner. Det samme gjelder ved feber og ved nedsatt følsomhet i huden.

Les mer: Infrarød sauna